Jeg synes litt synd på varaordfører Rita Ormbostad om dagen.
Hun dreit seg ut, og jeg forsvarer på ingen måte hennes uttalelser. Isolert sett er det vanskelig å tolke dem til å være noe annet enn rasistiske. Personlig tror jeg hverken Ormbostad er rasist eller at uttalelsene var rasistisk ment. Imidlertid er det noen aspekter i denne saken, som bør diskuteres på et mer prinsipielt grunnlag.
Hovedproblemet er hvordan ytringer i sosiale medier skal forstås og fortolkes. Oppdateringer av Facebook-statuser er etter min oppfatning mye mer å betrakte som en samtale hvor premissen er at det både kan ligge ironi og humor under. Derfor er jeg personlig mye mer åpen, provoserende og ironisk på Facebook enn på Twitter og Linkedin.
La oss tenke oss at Rita Ormbostad hadde vært på en Grand Prix fest med venner. Hva ville skjedd hvis hun i en slik setting med glimt i øyet og en ironisk mine hadde fremsatt samme kommentarene. Både kroppsspråk og settingen vill ufarliggjort dem – samtidig som hun sannsynligvis ville blitt korrigert. Det hele ville i verste fall endt i en diskusjon som ble avsluttet der og da.
På Facebook fremstår samme uttalelse isolert sett som uakseptabel og rasistisk. Årsaken er både kroppsspråk og kontekst mangler. I stedet for å korrigere henne og starte en diskusjon – og eventuelt be henne om å slette postingen, valgte “vennene” hennes i stedet å problematisere saken og brukte den for det den er verdt.
Selvsagt må en være på vakt i forhold til hvordan en ordlegger seg og uttaler seg på åpne sosiale medier – spesielt personer som Ormbostad som har en offentlig rolle. Samtidig synes jeg det er betimelig å stille spørsmål ved om uttalelser i halvåpne fora som Facebook skal fortolkes og tillegges samme vekt som offentlige uttalelser. Jeg vil tro det vil bidra til å ødelegge de til tider underholdene, lekne og fargerike dialogene på Facebook – og som av og til også oppstår på Twitter.
Derfor må det etableres nye tolkingsrom og holdninger til uttalelser i sosiale medier. En “vær varsom plakat for sosiale medier” bør ansvarliggjøre både den som skriver, den som leser og journalister i særdeleshet. Etter min mening bør en være svært varsom med hvordan en fortolker en ytring på Facebook. Man bør alltid sørge for å verifisere at uttalelsen faktisk er alvorlig ment før den skaleres og brettes ut i media. Siden et vennskap på Facebook i utgangspunktet en gjensidig aksept av hverandres rett til å ytre seg i et lukket rom - som juridisk riktignok blir betraktet som offentlig – bør det være svært gode grunner for å bryte denne premissen og eksponere ytringer i offentlighet.
Når det er sagt. Jeg synes igjen at Ormbostads uttalelse både var klønete og lite gjennomtenkt, spesielt i lys av hennes stilling. Den ulykkelige varaordføreren i Aure opplever århundrets GrandPrix fest bakrus. Hun er dessverre en av mange som kommer til å lære mye om sosiale mediers kraft i tiden fremover!
At Ormbostads uttalelser var både klønete og lite gjenomtenkte er det vel liten tvil om. Fra mitt ståsted føyer innholdet seg inn i rekken av saker som bekrefter at hvordan du gjennom sosiale medier formidler synspunkter, verdier, egenskaper og personlighet, fort danner grunnlag for hvordan du oppleves. Det er meget mulig at Ormbostads hdde andre hensikter. Men igjen er uttalelsene et godt eksempel på at din online-identitet fort gi en feilaktig framstilling av den virkelige personen bak profilen - og dermed svekke din profesjonelle identitet og i verste fall også virksomheten du representerer.
SvarSlettSom jeg har sagt, kanskje til det kjedsommelige, det er viktig å passe på at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du oppfattes.
Du sier oså at det er betimelig å stille spørsmål til om uttalelser i halvåpne fora som Facebook skal fortolkes og tillegges samme vekt som offentlige uttalelser. Videre sier du at det vil bidra til å ødelegge de til tider underholdene, lekne og fargerike dialogene på Facebook – og som av og til også oppstår på Twitter. Her vet du jeg er veldig uenig, særlig fordi hovedpersonen kan ansees som en offentlig person. Men uansett hvem du er og hva slags tema du er opptatt av, jeg mener profilering og omdømmebygging i sosiale medier handler om å profesjonalisere sin fremferd på nettet, slik at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du oppfattes. Fokuset skal ikke bare være på hvordan du ønsker å fremstå, men også på hvordan du ikke ønsker å fremstå. Og lojalitetspplikten man bør ha når man representerer noe mer enn seg selv, mener jeg er ekstremt viktig,ytrigsfrihet eller ikke (-:
Hele saken mener jeg kommer inn under #voksenopplæring i sosiale medier. Ser det gang på gang at det ikke nødvendigvis er barn og ungdom som må beskyttes mot seg selv på internett. Vi unge kan faktisk internett og hvordan oppføre seg langt bedre enn 30 +. Men så har vi jo vokst opp med pc`n i fanget også ;-)
SvarSlettTwitter: Ibsensdad
Jeg må si meg enig med Cecilie og Anders i denne saken ja..
SvarSlettEr egentlig Facebook den private arenaen vi (iallefall jeg) tenkte den kunne være når vi ble medlem? Varaordføreren har 656 venner, og ikke engang med godvilje kan man argumentere at dette også er venner i "real life" som man har jevnlig kontakt med. Derfor blir det jo ennå viktigere å tenke seg om hva man skriver.
Min mening er at det er avsenderen som er ansvarlig for at mottakeren(e) oppfater budskapet korrekt, uansett om man snakker, tvitrer, oppdaterer status på Facebook, sender sms eller lignende.
Veldig tøff skole varaordføreren har fått, men forhåpentligvis kan mange andre lære av det også!
Vi kan av denne saka, og saka om UiB-lektoren som skal ha "hengt ut" studentar berre slå fast at Facebook er ein offentleg arena, noko som også PFU meiner. Det har eg skreve om i blogginnlegget mitt: http://grindar.blogspot.com/2011/02/skal-ein-vera-smart-idiot-eller.html
SvarSlettEr det så viktig å ikkje drite seg ut? På mange områder ja, men viss folk vert altfor opptatt av det er plutselig skillet mellom dei sosiale media og vanlig digital markedskommunikasjon borte. Er det det vi vil?